43/167. Utgått av Staten 43/1. Margot/Sigurd Hansen. Bureisning ble godkjent 22.9 1931. (de kom i 1926). Det var 3 dekar jord ved oppstart og siden oppdyrket til 83 dekar. Husene var oppført i 1930-31. Sigurd var i gruvearbeid, på fiske og drev allsidig i skogen. Familien bodde i en gamme/bordsjå den første tiden. Buskapen som ble 3-4 kyr, ungdyr, sauer, geiter og høns flyttet direkte inn i det nye fjøset. Hesten kom i 1935 og traktoren i 1959. Jorden blir i dag høstet av nabobruk.

fra Bureisning i Basfjord og Malangen.

Litt om historien videre på Fagerli. (Skrevet av Randi).

Sigurd og Margot kom til Fagerli i 1926 som bureisningsfolk. De fikk skjøtet på gården først 19. april i 1944 (for kr 600,-). Da de kom hadde de med seg Alfon. På veien måtte de krype over noen stokker som lå over Takelva fordi det ikke var bro, fortalte bestemor. Bestefar hadde 5 barn fra første ekteskap. Signe var den første som ble født på Fagerli. Margot og Sigurd fikk etter hvert 11 barn.

Se slektsoversikt på: Arrangementer, Slektstreff  Fagerlislekta  Fagerlifolket.

Det var nok et slit å bryte opp jorda for å lage seg et levebrød. Bestefar fortalte ofte historier om hvordan dette var.  Gården var visstnok på tvangauksjon en gang, men de klarte å få ordnet det slik at de fikk fortsette å bo der. Ellers var det trange kår med mye slit og armod. Det kan nok fortelles mange historier om dette slitet som våre forfedre gjennomgikk.

Bestemor og bestefar huskes som et par som var veldig glade i hverandre. De var også veldig opptatt av alle arvingene etter seg, 16 barn og 49 barnebarn.
Bestemor døde i 1975 og Bestefar i 1985. Begge er begravd på Sagelv kirkegård på Storsteinnes.

Dette bildet viser slekta på Fagerli ca 1940.

Bak:

Alfon, Henry, Halvdan, Sverre, Ivar, Dagny med Helge (Henry’s sønn) Signe med Kristine.
Foran: Ansgar, Margot med Bård, Magne, Sigurd, Hans og Haldis.
Reidun var ikke tilstede,  mens Sigurd var ikke født.

Alfon overtok gården i 1967. Han hadde vært til sjøs i sin ungdom og gårdsbruk var nok ikke hans store interesse. Men som eldste sønn var det han som skulle overta gården.  Han forble ungkar og etter hvert alene på gården. Broren Hans bodde tidvis på gården til han døde i 1990. Det var mye besøk av slekten både sommer og vinter, så Alfon hadde mange rundt seg og var det naturlige kontaktpunkt for familien.

Alfon hadde 8-10 kyr + ungdyr på det meste. Han hadde traktor og utstyr for å slå litt i silo, men det meste av foret til dyrene tørket han på hersjer. Jeg husker rekker på rekker med hersjer langs jordene. Den lengste var fra sommerfjøset og helt inn til  åsenden.  Han måtte leie inn hjelp for å få unnagjort høyonna. Enkelte år hadde han noen som arbeidere hele dagen, mens andre år hadde han soldater fra leieren i Øverbygd som kom opp og arbeidet på kveldene. Det var vanelig at soldatene tok slike jobber på fritiden for å tjene litt penger. Jeg kan også huske at det ofte var østavind i den perioden da høyet skulle tørke. Fortvilelsen var stor når vinden om natten hadde blåst alt gresset ut av hersjene og det var å starte på nytt med arbeidet. Men høyet kom da i hus i alle år. På lemmen (Høyloftet) var det så  fullt at noen måtte ligge innpå der å stappe høyet inn i alle kroker. Dyrene ble flyttet til sommerfjøsen om sommeren, og mange av oss husker vel besøkene der da vi fikk mate småkalvene som hadde eget skur utenfor fjøset.

Alfon ble syk og døde, i 1995, 69 år gammel.

Kallemann og Kina flyttet  inn i nybygd hus på Fagerli i 1989 og overtok drifta og gården i 1991 da Alfon ble pensjonist. Gammelhuset ble restaurert i 2005.

Kallemann drev noen år med husdyr, men bruket var for tungdrevet og gammeldags. Derfor ble dyrene og melkekvota solgt. Jordene  blir i dag høstet og delvis brukt som beite. Mens Kallemann og Kina har arbeid utenom og i tillegg driver eget firma. Se Linker: Hjerterosen.no.