Hellebusthytta «Frosken»

Denne hytta var den første som ble bygget ved Fjellfroskvatnet. Det var Ola Nilsen Åsheim som bygget den. Hytta var ferdig og familien flyttet inn sommeren 1927. Familien benyttet hytta helt til Ares far Matias Anders Hellebust flyttet til Nøtterøy.

Are har sendt meg litt info fra hytteboka som han far noterte i:
Hytta «Frosken» ble planlagd 1925. Ola Nilsen Åsheim tok på seg å bygge henne og byrja 1926. Men fyrst fram mot jul kom taket på. Regn og ruskevær hadde då skjemt timra noko. 1926 fyrst i juli tok vi henne i bruk – 7 sjæler. Are var då nær eit ar gamal. Bersven Lund hadde vore med og tekt ho, lagt ned golv og sett inn dørar og vindaugo og støpt peis.
I 1928 bygde vi Stabburet.
I 1931 bygde vi til hytta eit rom, laga oppgang til loftet – som vart så stort at det vart i 2 sov alkover med 4-5 sengjar.
I 1932 bygde vi naust til dei 2 båtane.
Dette var «Frosken» sin «vita» og framtida vil syna om det er nokon som har bruk for «godset», men her har vore mang ein hugndag.
Frosken 8/7-1935
M.A.Hellebust


Hilsen fra Are, skrevet 6. oktober 2010:

Så er sommeren på hell og jeg må begynne å tenke på det jeg lovet, og fortelle om
reisen fra Tromsø l til hytta vår ved Fjellfrosken. Helt siden jeg var 1 år gammel
begynte hyttefeberen å meldte seg for familien vår. Hytta var klar til bruk selv om
mange detaljer manglet.

Senger og møbler for øvrig ble snekret av far etter hvert som tiden tillot. Bord og
stoler i stuen var selvlaget. Han hadde jo vokset opp på et småbruk på Åheim hvor
snekring var en nødvendighet – for å kjøpe møbler var ikke på tale – «økonomien» var
for mager til slikt.

Tomten var leietomt fra myndigheten og dreide seg om ca. 20 kr, – i året til å
begynne med. Pengene var meget værdt den gangen. Tømmeret til hytta var merket ut av
forstmann Lavik og som også gikk god for lovligheten av tømmerhogsten.

Bagasjen fr Tromsø var svære t som var nødvendig, laken, putevar osv.greier. En stor
badestamp var med i utstyret og den ble pakket smekk full og vel så det pluss alt
annet

Vognmann Brann kom med hest og vogn og kjørte alt til lokalbåten som førte oss til
Storsteines. Der sto Lund fra Øverbygd med bussen som skulle frakte oss 3,5 mil.
Bussen tok 7 passasjerer – tror jeg det var. Når stampen og øvrige bagasje var budet
på tak og bagasjebrettet, særlig det siste, var bussen ekstremt baktung, men vi kom
da frem, med bare en punktering, til veiskillet til Åsheim. Over elva var det laget
en bro av to lange tømmerstokker som vi balangserte på. Ikke ufarlig passering –
særlig etter regn var de jo såpeglatte.

Transport av bagasje ble hentet med hest og vogn som Ola tk seg av. Stien forbi
Åsheim og Fagernes var ikke særlig kjørbar men kom da frem til vannkanten av
Fjellfrosken. Var vi heldig fikk vi låne en robåt og kom oss over med den. Far bygde
etter hvert båthus som rommet en nydelig Nordlandsbåt og senere også «Padda» som far
bygde selv. Men så var det den gangen at ingen båt var tilstede og min bror
Magnar(12 år eldre enn meg) svømte over sundet i iskaldt vann og fikk alene ut båten
fra båthuset. Spennende greier, men så var vi da fremme. Det med Magnar som jeg
forteller om – det husket jeg – da var jeg blitt antagelig 7 år eller der omkring.

Det tok mange år før brua over elva kom på plass, far kjøpte materialene og brua
bygd av bønder fra de tre gårdene som folk fra de 3 gårdene som hadde særlig
interesse av den.

Hilsen fra Are, skrevet 6. oktober 2010:

(Dette bildet er av nyere dato.
Det var Per Willumsen som kjøpte hytten etter familien Hellebust.
I dag er det hans sønn som eier hytta.
På veggen her er det skrevet «Hver dag er en gave». Dette fikk Per skrevet inn etter at hans kone døde..
Her i solveggen satt han og ventet på sin kone som gikk tur i skogen.
Når hun kom tilbake fra turen sa hun alltid disse ordene. 29/10-10 Randi)