Hilsen og minner fra Are Hellebust
At du synes at mine innlegg har festet seg til «SIDEN» er jeg glad og stolt over. I utgangspunktet var jeg jo litt lei meg for at ingenting fantes om vårt drømmested, nemlig hytta. Jeg kan se at at mitt bidrag gir bredde i «froskens»historie. Det er bare så herlig å få tankene til å spille rundt alle de jeg kjente så godt, Noralf, Halvtan, Olav og Magnar, med mange, mange fler. Lundsetra er fortsatt et problem for hukommelsen, Bjarne, Hjalmar Borghild og søstren. Søstrene husker jeg som jenter, husker ikke de andre navnene.
Marit Lund som styrte setra hele sommeren var et herlig menneske. Hennes kulokk om kvelden og oste produksjomen og at vi som da var barn fikk skrape ostegryta.
På min bursdag 24, juli kom en Spifire for å hilse på meg. Per Holter Sørensen som han het. Trodde setra var vår hytte og laget et Air Show for dyra og Marit, noe hun aldrig glemte. Men kalvene i hegnet, sprang rundt med halene rett opp i et salig virvar – fortalte Marit,
Det er egentlig ikke bare artig med alderommen som gjør oss syke og svake at reiser blir for besverlig. Men ung har man jo vært en gang og det er bare å glede seg over de fine oplevlsene og så prøve å glemme av de mange dumheter som ikke kan rettes opp.
Denne hilsen mottok jeg fra Are 16. mars 2011