Moursundske gods var et av de største jordgods i Nord-Norge, og ble fra 1783 eid av slekten Moursund. Godset ble i 1860 skyldsatt til 275 skylddaler med 300 bruk i Tromsøysund, Balsfjord, Malangen og Hillesøy og ca 5000 hektar skog. Mange bruk ble frasolgt fra 1862. Skogen ble i 1892 kjøpt av staten, som igjen solgte til leilendingene.
De elste gårdene ble utgått fra Moursund gods, og noen i fra disse igjen, mens de andre gårdene ved Fjellfroskvatnet ble solgt fra Staten som bureisningsbruk.
Området rundt Fjellfroskvatnet ble kolonisert i 1820 og 30 årene. I året 1865 kan vi fremdeles finne spor etter disse første rydderne både i gårdsnavn og ved at det er deres barn som nå bor på brukene. Det var samer i området, noe som gir en anelse om en viss kamp om arealene mellom de ulike etniske gruppene. Nordmenn, kvæner og samer. Tre språk og tre kulturer. I området rundt Fjellfroskvatnet var det i tidlige tider mest innflyttere sørfra, men det finnes også en del kvæner. Samene er i fåtall i området og er mest knyttet til Langvassli.
Fra «Balsfjorden og Malangens historie»
Kilder:
«Balsfjord bygdebok» fra 1924 forteller litt om de første gårdene. I tillegg er det hentet stoff fra boken «Bureisning i Balsfjord og Malangen» fra 2005. En del er også hentet fra «Balsfjorden og Malangens historie» Bind 1 og 2. Den nyere historie er basert på fortellinger samlet fra de enkelte familier.
Se også:
https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Handelsstedet_Bentsjord_ved_Troms%C3%B8
https://en.wikipedia.org/wiki/Bentsjord_Estate
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Troms%C3%B8godset