Svendborg ble først ryddet av Svend Hansen. Han var fra Holtaalens prestegjeld hvor han antakelig i 1827 eller-28 med hustru og 4 (5) barn drog til Nordland for å friste lykken. Han bodde først en tid i Sørfjorden i Malangen. Derfra flyttet han til Sollid i Målselv, hvor han bodde i 3 år.

Den 23. april 1831 fikk han tillatelse av proprietær Moursund  til å bosette seg ved Fjellfroskvatnet.  Han dro dit opp samme sommer, men oppholdet ble kun i 3 uker, da han fant det umulig å bo der på grunn av den lange avstanden fra folk og den lange, besværlige transport av alle de livsnødvendigheter som måtte hentes fra  Målselv eller fra sjøen.

Han flyttet derfor til Sagelvvann hvor han fikk bruke et stykke jord av Lars Larsen, Vesterelv.

Denne narret han imidlertid, og allerede året etter dro Svend tilbake til Fjellfroskvatnet og begynte sitt rydningsarbeid med mye slit, savn og bekymringer. Boligen var en jordgamme med dør av næver, og fjøset var ytterst primitivt. Svend døde etter et år. Hans enke ble sittende tilbake med kun to smågutter til hjelp – Hans og Peder – og klarte seg nokså godt. Rydningsplassen kaltes opprinnelig Finland, fordi fjellfinnene om sommeren brukte å holde til der. Men da eieren Moursund senere engang kom dit ga han gården navnet Svendborg etter rydningsmannen Svend Hansen. Enken drev Svendborg i 11 år etter sin manns død. Den yngste sønnen Peder Svendsen overtok da gården 20 år gammel. Hans hustru Oleanna Olsdatter  er fra Solliens prestegjeld i . De ble gift i 1845.

fra Balsfjord bygdebok

1865

Kona til rydderen på Svendborg, Karen Mortensdatter  levde enda i sitt 84 år. Yngste sønnen Peder Svendsen og konen Olianna driver gården. Eldste sønnen Hans sitter som husmann med jord på Østerli. Tjenestefolket var fra Målselv.

fra Baldsfjorden og Malangens historie 1830-1920.

Svendli 43/114 utgått av Svendborg 43/3. Anna/Peder Svendborg. Peders far hette også Peder. Bureiseren ble derfor kalt «Lillepeder». Bureisning ble registrert fra 2.5. 1934. Husene ble oppført i perioden 1936-38.  Det var 5 dekar jord på bruket i starten. Utenom den tradisjonelle bruk av skog og utmark, drev Peder med veiarbeid. Bruket hadde hest, men det er ikke opplysninger om annen buskap. Svendi og Svendborg er i dag en driftsenhet. Innmarksarealet er i dag høstet av Bjarne Svendlis svigersønn.

fra Bureisning i Balsfjord og Malangen.